Møt Sveriges eneste kvinnelige kunstsmedmester

Therese Engdahl har aldri drømt om å gå ned fra alteret i en bølgende, hvit silkekjole. Som 19-åring, som lærling for å bli kunstsmed, brukte hun ferdighetene sine til å lage et antrekk av metallplater. Hun slo det til en drømmekjole ved hjelp av varmen fra smia.

“Jeg har alltid vært svært fascinert av ilden, metallet, røyken, lydene og lukten fra smia”, sier Therese Engdahl. Hun er Sveriges eneste kvinnelige kunstsmedmester.

“Jeg vokste mer eller mindre opp i en smie, og viste fra svært tidlig alder at det var her jeg ønsket å bruke tiden min. Faren min er en kunstsmedmester, og moren min er håndverker, så jeg har kunst i blodet”, forklarer hun.

Når Therese Engdal startet som kunstsmed, var hun en av svær få kvinner i Sverige som aktivt aktiverer dette eldgamle håndverket. Men nå til dags sier hun at flere og flere kvinner gjør det til sitt eget.

“Denne typen arbeid pleide være styrt av svært strenge regler, regulert av klaner, hvor kvinner ikke var velkomne”, forklarer Therese. Hun legger til at nå til dags, er det færre skiller mellom kvinnelige og mannlige yrker.

“Selv om kvinner aldri blir like fysisk sterke som menn, krever ikke smedyrket mer krefter enn å for eksempel være sykepleier. Kvinner har begynt å oppdage at ferdighet, teknikk og kreativitet faktisk spiller en større del av dette yrket enn ren styrke”, sier hun.

Therese startet studiene sine i 1987. I 1990 fikk hun ideen om å designet bryllupskjolen sin som sitt eksamensprosjekt. Det ville til slutt gi henne den prestisjefulle tittelen som kunstsmedmester. Kjolen ble slått av metallplater ved hjelp av varme fra smia, med en temperatur på omtrent 1 300 grader. De andre delene ble smidd og naglet ved hjelp av ild, ambolt og slegge. Skjørtet og ermene ble laget av ringbrynjer, som består av ledninger flettet på en brikke, og deretter saget for å lage ringer som ble koblet og varmet til å sitte sammen. Resultatet var en middelalderskjole, som ligner på en svært feminin rustning.

“Jeg fortalte vennene mine at jeg laget kjolen slik at noen ville be meg om å gifte meg med seg. Det viste seg at jeg møtte Niclas, som til slutt ble mannen min, mens jeg arbeidet på prosjektet. Riktignok tok det ytterligere 19 år før han fridde”, smiler hun.

Niclas var godkjent smed og byggmester, og Therese innrømmer at noe av det som bandt dem sammen var kjærligheten de deler for metallarbeid.

Nå til dags driver Therese og Niclas Engdahl en vellykket virksomhet sammen. Sammen med hennes kreativitet og hans kunnskap om konstruksjon, er arbeidet deres både kunstnerisk og praktisk.

“En dag kan det være vi restaurerer en kirkeport, og dagen etter kan det være vi lager kunstgjenstander til en kunstutstilling. Arbeidet blir aldri kjedelig”, sier Therese.

I tillegg til jern arbeider paret med andre metaller, slik som bronse, messing, rustfritt stål og kopper. Avhengig av prosjekttypen, varmer de enten metallet i smia eller bruker gass slik som acetylen eller oksygen. Deretter formes, kuttes og sveises det for å oppnå det ønskede sluttresultatet.

“Jeg slutter aldri å fascinere meg over hvordan det kan være mulig å ta hardt materiale som jern, varme det til 1 300 grader så det blir flytende, og forme det som leire. Det er ingen begrensninger for hva som kan gjøres med metall – de eneste begrensningene er ferdighetene og fantasien din”, konkluderer hun.

Tekst: Isabelle Kliger
Foto: Anna Svensson, Jonas H Ottosson, Tobbe Malm and Tomas T Art Photo