Gassberedskap på agendaen

Beredskapsøvelser er helt avgjørende når man håndterer gass, for å sikre både de som jobber med dette til daglig og andre som kan bli berørt. Det handler rett og slett om forebygging og skadereduksjon.

Når man håndterer potensielle farlige stoffer som gass bør man vite hva som skal gjøres hvis det skjer en ulykke. ”Vi produserer og distribuerer forskjellige gasser, og det er helt avgjørende å ha beredskapen inn under huden når man håndterer gass hver dag”, sier Jan Einar Gjerde, fabrikksjef i AGA på Tjeldbergodden, som kjører ut fulle tankbiler med gass daglig hele året.

Simulering av ulykke med tankbil
«Worst case»-scenario med tankbil og personbil i kollisjon, barn som måtte evakueres fra skole og barnehage samt skadede mennesker. Det var litt av et syn som utspilte seg da det ble arrangert en beredskapsøvelse i regi av AGA. ”Vi ga nødetatene et veldig realistisk scenario”, forteller initiativtager Gjerde og fortsetter: ”Brannvesen, ambulansepersonell, politi og vegvesen var på stedet, og ingen visste hva slags gass som var i tankbilen. I slike tilfeller er det viktig å kontakte gassleverandøren for informasjon slik at man kan håndtere situasjonen på riktig måte.”

Viktig å øve på det som ikke skal skje
Beredskap er stadig på den politiske dagsorden, ikke minst etter tragiske hendelser. Det er imidlertid ikke alltid nok med skriftlige planer og prosesser for hva som skal gjøres den dagen ulykken inntreffer. I krisesituasjoner må man ofte improvisere og ta raske og riktige beslutninger, derfor er det viktig å ha praktiske og realistiske øvelser. Hvis beredskapen ikke sitter inn under huden på de som skal hjelpe, kan liv gå unødig tapt. ”Vi øver på det som helst ikke skal skje”, sier sikkerhetsrådgiver i AGA, Kai Arne Trollerud. ”Når ulykken er ute, er det viktig at de som er først på ulykkesstedet vet nøyaktig hva de skal gjøre. Det kan være snakk om minutter – kanskje sekunder”, sier Trollerud.

Trollerud er tidligere brannmann og understreker viktigheten av å gjennomføre slike øvelser:
”En førsteinnsats i en ulykke blir ikke bedre enn det svakeste ledd. Brannvesenet er gode på å håndtere de fleste «normale» ulykker. En ulykke med gass er derimot noe ganske annet enn en normal ulykke, og man får sjelden eller aldri muligheten til å øve på det. Derfor er det veldig verdifullt å delta på en slik øvelse”, forteller han.

Øvelse på slukking av brennende gasser
”Gass er ikke til å spøke med. Mange tror for eksempel at oksygen er helt ufarlig, men oksygen underholder forbrenning. Ren oksygen kan i verste fall bidra til eksplosive branner. Derfor er det viktig at nødetatene får lov til å øve på å slukke branner med forskjellige gasser. Da får de se hvordan brannslukking med henholdsvis vann, CO2 og pulver fungerer. Slikt må man faktisk øve på for å forstå hvordan det virker”, avslutter Trollerud.

Hva er beredskap?

Beredskap kommer fra ”å være beredt”, som betyr å være forberedt på en situasjon. Beredskapsøvelser gjøres for å forhindre ulykker eller begrense konsekvensene av en ulykke. Beredskap omfatter tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som planlegges iverksatt under ledelse av beredskapsorganisasjonen ved en hendelse, for å beskytte personell, materiell og verdier. Beredskapsøvelser utføres av både nødetater, offentlige institusjoner og private selskaper. Som et utgangspunkt for en øvelse, bør organisasjonen ha skriftlige planer og avklarte roller, ansvar og rapporteringsveier. Formålet med en øvelse er å sørge for at personell som kan komme til å involveres i å håndtere en reell hendelse, vet hva de skal gjøre, hvem de skal samhandle med, kjenner rutinene, og dermed er i stand til å håndtere hendelsen på en best mulig måte.

Tekst: Ingalill Sandal og Unni Bekkevold
Video og foto: HD Studio AS